RO-RO-RO

Er det en som har inspirert meg i sommer så er det grunnskolelæreren Ole Frøystad fra Leinøy. Og fotball! Sommeren ville ikke vært den samme uten Ole sin ide, stå-på vilje og initiativ!

Denne sommeren oppleves det som hele Norge har storkost seg med fotball-VM. Ja, til og med jeg har gjort det. Ståle Solbakken og hele landslaget har gitt oss fantastiske øyeblikk på banen, og vi har sett et landslag som hele Norge har fått et forhold til. 

Det har vært skikkelig stas! Martin Ødegaard har ledet an. Erling Braut Haaland har levert. Antonio Nusa har begeistret. Oscar Bobb, Jørgen Strand Larsen og resten av gjengen har vist hva som skjer når enkeltspillere blir til et lag. Vi har sett omsorg og enkeltpersoner som heier på laget fremfor seg selv. 

Og sist men ikke minst, vi har rodd! For er det en ting som har samlet oss mer en noe annet denne sommeren er det nemlig dette; RO – RO – RO. En enkel robevegelse, en tromme og en rytme.

Vi så det på Times Square i New York, og vi så det da over 100 000 mennesker fylte Karl Johan for å ta imot landslaget. Vi så det da Martin Ødegaard hentet ned tromma (klokka fire om natta norsk tid), og hele landslaget rodde sammen med supporterne. Og da Norge slo Brasil, og trommestikkene ble gitt videre til Erling Braut Haaland, var det nok ikke bare jeg som felte en tåre. 

Fotball er som sagt egentlig ikke min greie. Men dette? Dette ELSKER jeg! Lagånd, smil, samhold og det å heie på hverandre. Og roingen ble selve symbolet på det hele - om å dra i samme retning. Om at ingen vinner alene. En idé som startet hos Ole Frøystad, en grunnskolelærer på Leinøy. 

Ole forteller i et intervju med VG at tanken bak roingen begynte for mange år siden da han så Rosenborg spille hjemmekamp og hørte hvordan RO i Ro-Sen-Borg runget fra supporterne. Når Norge nå kom til VM tok han RO-ideen sin videre til Oljeberget (landslagets supporter-allianse) som valgte å gå videre med den.

VM og Norge sommeren 2026 ville aldri vært det samme uten landslaget og deres innsats, men den ville jammen meg ikke vært det samme uten Ole og hans ide heller. Så heia Ole, heia "sprø" påfunn og heia utholdenhet og stå-på-vilje! For det var ikke alle som var like glad for ideen til Ole, men han sto i det!