Et lite blikk fra en arbeidsdag med Jobb1-gjengen hos Kirkens Bymisjon. Mennesker som alle bør bli kjent med.

- Dere er helt rå på logistikk, sier jeg, idet jeg setter meg i bilen. Jeg får store, stolte smil tilbake. 

Vi er akkurat ferdige med dagens arbeidsoppdrag, og det har vært god flyt hele tiden. Gress er klipt, hekker er stusset, gårdsplasser er ryddet og søppel er tømt. I tillegg har vi hatt fine pauser med kaffe og prat. 

En arbeidsdag på Jobb1 hos Kirkens Bymisjon starter med frokost, kaffe og utdeling av matposer. Vi snakker om dagen, arbeidsoppdraget og laster bil og henger med det vi vet vi får behov for. En sekk med kaffe, sjokolade og saft er også alltid med. Så reiser vi. Min oppgave er å sjekke at hengeren er godt festet, og ikke minst få oss ut til de riktige oppdragene. Ja, jeg er arbeidsleder, men i all hovedsak er vi et team som gjør det hele sammen.

Arbeiderne får lov til å jobbe i ruset tilstand, men det er ikke lov å ruse seg mens man er på jobb. Noen svært få ganger må vi sende en arbeider hjem fordi rusen har overtatt. Jeg opplever ikke dette som et problem. Det jeg derimot opplever er en arbeidsvillig gjeng som står på og vet hva som kreves. Og en svært høy arbeidsmoral.

Noe av det første jeg lærte på Jobb1 var 3x3x3. Dette lærte jeg av Are (fiktivt navn) – en av de flinkeste arbeiderne jeg har møtt gjennom livet. Jeg tror Are tenker logistikk hele tiden. Og når det gjelder tallene 3x3x3 er det hvordan det er best å stable ved-sekkene på hengeren. 3 i bredden, 3 i lengden og 3 i høyden. Da får vi akkurat plass til 3 ekstra på enden også.

Dette er Are sitt system. Logistikk i praksis. Antall sekker på hengeren er optimalisert, veden blir sikkert stablet, vi jobber raskt og effektivt fordi vi kjenner til løsningen, og vi kan beregne leveransene ut fra hvor mye vi får med.

Jeg er usikker på om alle som er med på jobb vet hva ordet logistikk betyr, men smilene jeg fikk da jeg skrøt av dem gjorde dagen for meg. Og jeg skrøt ikke uten grunn. Denne dagen var det hagearbeid i fokus og logistikken gikk i alt fra stabling på henger til hvilke oppdrag vi skulle ta først og sist. Skulle vi til fyllinga sto gressklipperne innerst og søppelet ytterst, skulle vi videre til en ny hage sto gressklipperne ytterst og rakene innerst. Og hele teamet planla og jobbet sammen.

Jeg synes det er skikkelig stas å få jobbe med denne fine gjengen. Dette er mennesker som lever litt på siden av samfunnet, og som mange ikke har tro på. Jeg legger merke til det når vi plukker sneiper, tyggis og snus utenfor Kiwi - mange later som de ikke ser oss. Eller de skuler litt usikkert bort på oss. Men personlig kunne jeg ikke vært stoltere. Jeg er stolt over mine kolleger, stolt over å få være del av gjengen, og stolt over alt det nye jeg lærer hver eneste dag.

Jeg sier det igjen – ingen er bare det du ser!